På denne dag, 17. januar 2012, kunngjorde Olje- og energidepartementet at funnene Avaldsnes og Aldous fikk navnet «Johan Sverdrup-feltet».
Feltet ligger 140 kilometer vest for Stavanger og er kalt opp etter politikeren Johan Sverdrup, «parlamentarismens far».
Johan Sverdrup fase 2 startet produksjonen 15. desember 2022 og hele feltet er nå i produksjon drøyt tre år etter oppstarten av fase 1 i oktober 2019. Feltet er svært lønnsomt og produserer olje med svært lave utslipp. På platå produserer feltet opp mot 755.000 fat olje per døgn.
Klippet er fra 1. mars 2016 da den første produksjonsbrønnen på Sverdrup-feltet ble forboret fra riggen «Deepsea Atlantic».
Oseberg produksjonsstart 1. desember 1988
På denne dag, 1. desember 1988, startet produksjonen på olje- og gassfeltet Oseberg rett vest av Bergen. Feltet ble funnet i 1979.
Gassinjeksjon er ett av flere tiltak som har gitt store økte oljevolumer fra Oseberg. OD anslår at gassinjeksjonen har gitt mer enn 60 millioner standard kubikkmeter, rundt 400 millioner fat, ekstra olje fra feltet enn bare vanninjeksjon. Dette er mer enn et Veslefrikkfelt.
For dette arbeidet ble Oljedirektoratets pris for økt utvinning i 2012 tildelt undergrunnsmiljøet på Osebergfeltet.
Torsdag var vi på NRK Debatten med Fredrik Solvang. Der stilte blant annet vår administrerende direktør, Hildegunn T. Blindheim. 👇
Vårt viktigste budskap var at Europa kommer fortsatt til å ha behov for olje og gass, også i 2050. Derfor skal Norge fortsette å lete etter og produsere olje og gass. Samtidig skal vi redusere våre egne utslipp, bidra til å bygge ut havvind, CO₂-fangst og -lagring og blått hydrogen.
🎥: NRK Debatten 05.09.24
Arendalsuka
CO₂-lagring: Hvor må vi være i 2030 for å ha en konkurransedyktig industri i 2050?
Arendalsuka
Norge som energinasjon i et Europa i krig
Arendalsuka
Glemte vi den norske oljen?
Arendalsuka
Havvindåret 2025: Hva forventer havvindutviklerne og hva svarer politikerne?
Arendalsuka
Towards 2050: The future of German-Norwegian energy cooperation
For litt siden arrangerte vi, sammen med Norsk Industri, et dialogmøte om strategisk bruk av 3D printing i olje- og gassbransjen, og mulighetene i markedet. 🖨️ Noe av hensikten var å koble operatørselskapene med leverandørindustrien for å diskutere hvordan fremtidens forsyningskjede kan formes, og hva som må til for å etablere stabile- digitale leveransenettverk for «On-demand manufacturing» tjenester.
Temaer som ble belyst:
🪛 Hvordan digitale plattformer i kombinasjon med 3D-printing kan bidra til lokal verdiskaping, ved å ta produksjon hjem og nærmere leveranselokasjon
✅ Hvordan digitale plattformer i kombinasjon med 3D-print kan bidra til økt bærekraft ved å redusere varelager, og produsere ved behov
🔑 Hvilke incentiver som må på plass, og hvilke barrierer som må brytes for at industrien skal klare å bygge opp sterke og skalerbare nettverk for å levere slike tjenester.
3D printing er en teknologi som modnes raskt, på grunn av verdien ved å produsere raskt, effektivt og bærekraftig. Olje- og gass operatørene har derfor identifisert en rekke med egnede brukstilfeller i prosjektleveranser, med betydelig potensialer. Likevel ser vi at adopsjonsraten av 3D print vil avhenge av viljen fra leverandørene til å tilpasse seg dette digitale skiftet. 🙌
Kan olje- og gassnæringen nå klimamålene for 2030 og 2050?
Hvordan skal målene nås, hvor mye kraft trenger næringen, og er politikerne villig til å bruke de virkemidlene som trengs?
Det og mer skal vi forsøke å besvare når statusrapporten for 2024 legges frem 20. juni 11.00.
Energiminister Terje Aasland kommer for å motta rapporten.
Panelsamtale:
Frode Alfheim, Industri Energi &FLT
Hildegunn T. Blindheim, Offshore Norge
Anniken Hauglie, NHO
Rederiforbundet
Rapporten blir lagt frem av Benedicte Solaas, direktør for klima og miljø, Offshore Norge.
Arrangementet blir streamet fra klokken 11.00. Det serveres enkel lunsj og kaffe fra 10.30. Arrangementet er ferdig til klokken 12.00.
Henvendelser fra presse: Maria Barstad Sanner, kommunikasjonssjef i Offshore Norge
Bakgrunn:
Olje- og gassindustrien i Norge lanserte i januar 2020 ambisiøse klimamål om å redusere utslippene til nær null i 2050 sammen med KonKraft-partnerne. I 2030 skal klimagassutslippene være halvert.
Hvert år rapporterer KonKraft på status knyttet til måloppnåelse både når det gjelder utslippsreduserende tiltak og status for utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger, og nye verdikjeder som hydrogen, CO2 -fangst og –lagring og havvind. Statusrapporten som legges fram nå er den fjerde i rekken.
KonKraft består av NHO, LO, Offshore Norge, Norsk Industri, Industri Energi & FLT, Fellesforbundet og Rederiforbundet.
