Magnes kontor

19/08/2019

Kontoret stenger
Jeg har bestemt meg for å avvikle denne sida. Etter å ha fundert ei stund finner jeg at jeg vil bruke andre måter å kommunisere med offentligheten på. Noe vil jeg legge åpent ut på min egen profil her på Facebook, og andre ting vil så smått dukke opp på nettet. Så da finner jeg det ryddigst å avslutte denne sida nå. «kontoret» stenger i morgen.

12/03/2019

Tankestreken
Hold fast
Utenfor skriver vinden beskjeder fra de forblåste livene
«Hold fast», leser jeg i min nattevarme seng
Vennlig hilsen

12/02/2019

En god dag for en punktleser
Vi aktive punktlesere er ikke mange, og jeg opplever alt for ofte at offentlig informasjon ikke er like tilgjengelig for meg som for andre. Ja, mye finnes på nett, men også der kan tilgjengeligheten være så ymse. Derfor vil jeg trekke fram dagens gledelige overraskelse, som kom til meg i posten.

«Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap» har laget brosjyren «Du er en del av Norges beredskap». Denne brosjyren har fått en god del oppmerksomhet i det siste, og det ble jo sagt at den skulle distribueres til alle husstander. Og her var den nå. Og ikke nok med det, den kom til og med til meg i et lesbart format. Jeg fikk den i punktskrift.

Den overraskelsen er gledelig av flere grunner. For det første betyr det at direktoratet faktisk tar oppdraget sitt på alvor, og virkelig planlegger for en krise. I en katastrofesituasjon vil nettet være nede, da må informasjon finnes i fysiske format.

Videre betyr det at i alle fall noen har en slik oversikt over «oss» at de vet at jeg må ha dette i punkt. Jeg vil gjette at direktoratet bare har gitt oppdraget til blindeforbundets trykkeri, og bedt dem om å distribuere til alle sine punktbrukere. Hvordan det nå er eller ikke er, det har fungert.

Til slutt er det gledelig fordi de som sendte ut denne trykksaken på en så enkel måte anerkjente meg som fullverdig borger. Jeg fikk informasjonen i mitt eget skriftspråk. Takker så mye!

03/02/2019

I dag opptrådte jeg på åpen scene i Tønsberg. Det var hyggelig.

14/01/2019

Tankestreken
Kjøtt på beina
Bein fraktet gjennom årtuseners glemsel
Skrapt reine for fettet fra sin boplass sanger
Vi kler dem med våre beste gjetningers ansikt
Speiler deres menneskelighet i vår

30/12/2018

Nyttårsstreken
Fra kontorstolen takker jeg av det gamle året, og ønsker det nye velkommen med et dikt:
Røyk
Vedrøyk i en klar, kald vinterkveld
Avlagte vårer brennes til aske
varmer noens sene timer
Opp fra p**a stiger lukta av livets om igjen
Skarpt krydder på dagens siste servering

30/11/2018

Tankestreken
Adventsløfte
Jeg venter ikke på jula.
Da har godteriene gått ut på dato, og alle snille barn har tatt til vettet.
Jeg gir klemmer på stedet, og insisterer på å investere i tillitten til at det gode kan berge denne dagen.
Slik blir det jul i år også.

21/11/2018

Tankestreken
Ankomst Ra
Ordene fletter seg samme med trær og jorder
vokser seg inn i lag på lag av åkrenes fortellinger
De levendes grusveier på kryss og tvers i etterlatte spor fra dem som har bodd her før
Skagerak puster sin tidløse livssang i trærne
Jeg knastrer mot grusen til fuglenes lydspor
Høstens lavmælte applaus
vårens jubel
Bak åskammen rumler trafikkvernas alltid videre gjennom landskapet

14/11/2018

Tankestreken
Drømmevever
Jeg samler tråder og triller dagshjulet mot kveld
Det for holde
I morgen skal jeg veve et flygende teppe

11/11/2018

Krigen som startet det 20 århundre

I dag er det hundre år siden avslutningen av den første verdenskrig. Denne krigen satte spor etter seg som vi lever med den dag i dag. Den skapte på mange måter det 20 århundre.

Inn på slagmarkene rullet de første tanksene. På havet ble det drevet ubåtkrig. Flyene inntok krigsskueplassene fra lufta. Og bruk av gass ble for alvor kjent gjennom kampene i denne krigen. Men ellers var alt prøvd før på slagmarkene.

Ja, myrderiene var ufattelige og krigen va industriell. Men skyttergravsystemer og massive hærer var ingen nyhet. Industriell krigføring med dens massenedslakting av framrykkende soldater var velprøvd alt i den amerikanske borgerkrigen. De krigførernes tro på egen styrke, og vilje til å sende soldater i døden for sin sak var like sterk som den alltid hadde vært, og som den også dessverre fremdeles er.

Heller ikke den store «pesten» i etterkant av krigen er egentlig noe spesielt. Spanskesyken tok mange flere liv enn krigen i seg selv, men det er ingen nyhet. Pesten bruker å være krigens følgesvenn. Og pesten bruker å høste flere liv enn selve krigshandlingene. Det uvanlige var vel at denne epidemien ikke førte med seg sammenbrudd i samfunnsstrukturen, slik pester før kunne føre til. For nå var det moderne høyt utviklede stater som førte krig. Stater som kunne sende hele generasjoner av menn til frontene uten å slutte å fungere.

Følgene av verdenskrigen ble likevel verdensomspennende, og altomfattende. Krigsøkonomien krevde en mobilisering av hele befolkningen i de europeiske stormaktene. Slik kom kvinnene for alvor inn i arbeids- og samfunnsliv. På slagmarkene kjempet soldater fra de franske og engelske koloniene, og amerikanske fargede soldater. For alle ble dette et vendepunkt i deres kamp for samfunnsmessig likestilling og frigjøring. For verden kunne ikke bli den samme for land og folk som hadde blitt berørt av krigen. Den «satte seg i tankene», og skrev seg konkret inn på kartene.

Etter krigens slutt var to gamle imperier, Det Osmanske rike og Østerrike-Ungarn, historie. Mens de virkelige seierherrene ble de kommende supermaktene USA og Sovjetunionen. Og gjennom krigen befestet også Japan sin stilling som den første ikke vestlige stormakt. Og seierherrene tegnet hele europakartet på ny. Men fred tegnet de ikke inn på kartene, heller tvert imot. I fredsslutningen med sine betingelser, og i avtaler gjort i krigens gang lå kimer til konflikter vi fortsatt lever med.

Tre voldsforherligende ideologiske tankesett fikk for alvor næring fra krigen. Japanernes militarisme skulle ta dem til den neste verdenskrigen. Nazismen og fascismen ble italienere og tyskeres voldelige ideologiske verktøy for hevn og gjenoppreisning. Og sammenbruddet av det russiske riket banet veien for Sovjetunionen tuftet på Lenins voldelige utgave av kommunismen. Bevæpnet med disse «gudløse» ideologiske tankesettene skulle Hi**er, Stalin og deres likemenn sende millioner i døden uten å blunke. De største massemorderne i vår tid har klart seg helt fint uten noen gud som alibi. «_Saken» var god nok grunn.

Men gud ble også med inn på kartbordene tegnet under og etter den første verdenskrig, noe vi fortsatt lever med. Løftene engelskmenn og franskmenn ga arabere og jøder har lagt grunnlag for håp, skuffelser og svik vi fortsatt merker resultatene av daglig.

Så ja, i dag for 100 år siden sluttet den første verdensomspennende krigen. Den krigen som for alvor viste oss hvilken katastrofe en slik krig er. Vi lever fortsatt med dens konsekvenser rundt oss hver dag.

23/10/2018

Reklame på vranga
Jeg skal avslutte denne lille serien med å gi litt fortjent oppmerksomhet til våre «venner» i kortbransjen.
For en del år siden kom jeg selv i en noe anstrengt økonomisk situasjon. Da stiftet jeg bekjentskap med kortselskapet Cresco. Det bekjentskapet var dyrt for undertegnede, og det avfødte mitt forslag til alternativt slagord for dem, «Cresco tar alt!»
Men jeg har også gode forslag til opplysende slagord til andre aktører i markedet.
Selskapet som akkurat nå sponser været på TV 2 kunne for eksempel prøve: «Re-member, du husker oss nok når inkassokravene kommer.»
Legg merke til at her skriver jeg navnet som det skrives av dem selv på nettet. Men i annonseringen er det utalt på den riktige engelske måten, slik at vi skal «huske det.

15/10/2018

Tankestreken
Her om dagen fikk jeg skryt for mine seksordsnoveller. Og siden jeg jo er svak for slikt kvitterte jeg med å skrive fire nye. Minner om at boka mi med slike tekster fortsatt er å få kjøpt.
https://www.haugenbok.no/Skj-nnlitteratur/Romaner/Seks-ord/I9788230016503
Jeg kan også kontaktes hvis noen vil kjøpe bok.
Her følger mine fire nye:
«Søndagsmiddag med svigers.
Han skuffet igjen.»
«Feilsendt epost.
Kvinne oppsagt på dagen»
«ååå!
Ja!
Herregud!!!
Tusenlappene i støvlettene.»
«Bygda visste alt.
Ingen forsto noenting.»

Kjøp 'Seks ord, ikke mer, ikke mindre' av Magne Bolme fra Norges raskeste nettbokhandel. Vi har følgende formater tilgjengelige: Heftet | 9788230016503

02/10/2018

Tankestreken:
Vi snakket til stillheten sprengte veggene.

12/09/2018

Reklame på vranga
Jeg er «en hund» etter tilbud, og jeg prøver å få med meg det jeg kan av gode kjøp, da spesielt på dagligvarefronten. Men alle vet jo at ikke alle tilbud er gode tilbud. Så det gjelder å ikke la seg rive med. Men det skjer jo likevel rett som det er. Og da føler jeg meg litt snurt og lurt etterpå. Og jeg synes jeg hører reklamen ringe i ørene: «Vi har alltid luretilbud. Hilsen kjøpmenna i SPAR.»
Den samme snurte følelsen får jeg når jeg oppdager at tilbudene ikke eksisterer når jeg kommer for å handle. For eksempel har jeg litt for ofte tuslet opp trappa til kafeen over Obs i Sandefjord mens jeg tenkte «Jeg kom jo for å storhandle på OBS.» Nå ble det i beste fall en middels middag.

09/09/2018

Tankestreken
Etterpås horisonter
Barndommens klatretrær i skogkanten
Gårsdagen leker gjemsel med i morgen mens sporene snør igjen
Tåka omgir tidløse vandrere

29/08/2018

Tankestreken
"Etterpå er om igjen og om igjen
Minnene er snudd til de har blitt krøllete i kantene
Ekko fra vennskapets fortider flyter sammen
Er våre etterpå over når minnebrønnen er tømt?"
Diktet over er tenkt som en del av en større helhet. Jeg har en ide om å prøve å skape en hel samling rundt ordet etterpå. Det finnes så mange slags etterpå. Så får vi se om jeg har skaperkraft nok til å få fylt ideen med menin.

25/08/2018

Reklame på vranga
Siden lørdag er en god dag for sport og spill Passer det å ta fram denne «egentlige» reklamen fra Rikstoto. Jeg tror den ble liggende igjen på et kantinebord:
«Du trenger ikke å ha peiling på hest for å bruke penger på hest».
For som du vet: «Spiller du ikke vinner vi ikke.»

21/08/2018

Reklame på vranga
Jeg har et delt forhold til reklame. Jeg innrømmer gladelig at jeg er blant dem som faktisk både følger med på, og lar meg friste av reklamer i ulik form. Jeg er alltid klar for et godt tilbud. Men samtidig er mye av reklamen vi får servert både provoserende, irriterende, umoralsk, og spekulativ. Og det er disse reklamene jeg skal gi et mer «meningsfylt» innhold her.
I en måneds tid framover vil jeg komme med små humoristiske betraktninger rundt, og «forslag» til alternative tekster til noen av «mine øreplagere» på TV.
Jeg tenkte jeg skulle starte med dem som selger oss helse, og det i «helt naturlig» form. Ja, så naturlig er produktene deres at de kommer som piller. Så her har de en helt ekte nyskrevet tekst til fri benyttelse:
«Du tar vel ikke VitaePro?
De lurer deg, det vet du jo.»